Til Skogfoss skoles hjemmeside. Fiskemetoder i Pasvik Fiskesorter i Pasvik Fiskeoppskrifter Hvem har lagd boka?

Fiskesorter i Pasvik:

ABBOR
Abboren pleier å være på dypt vann. Av og til på sommeren kommer den nesten opp på land. Abboren biter lett på sluk og spinnere. Det er mye abbor i Pasvikelva. Abbor er en god matfisk. Spesielt god når man steker den. Noen liker røkt abbor. Det er også mye abbor i skogsvannene. Abboren er god, men har masse bein, derfor må man være forsiktig når man spiser den. Noen sier at abboren er en ufisk, men da vet de ikke hva de snakker om. I noen land er abboren en delikatesse, for eksempel i Sveits. Abboren har den største utbredelsen av de tre artene i landet, og den finnes i deler av Finnmark, over store deler av Øst-Agder og i kystnære vassdrag i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

 

REDSKAPER: GARN ER BRA.

GJEDDE

Gjedde kan bli stor og gammel. Hunngjeddene blir betydelig større en hannfiskene. I Sverige er det kjent gjedder på 24 kg. Mens i Russland er det fanget en gjedde på 34 kg. Slike store gjedder er gjerne ca 1,5 meter lange og kan være over 30 år gammel. Meget sjelden finnes hanner som er 1 meter lange og over 8 kg. I Norge har man ikke sikre opplysninger om hunngjedder over 18 kg og hanner på 3.5 kg. Den største hanngjedda fra Sverige veide 10,15 kg.

UTBREDELSE:

I Norge har arten opprinnelig et sørlig og et nordlig utbredelsesområde. Siden 1600-årene er den innført mange steder (Bergenstraktene og Trøndelag). Gjedda har også trengt seg fram til nye steder med indirekte hjelp bla. til Bergen som følge av kanalbygging i 1716.

 

GJEDDA BLIR OFTE BRUKT TIL Å LAGE: gjeddekaker, stekt gjedde, fiskepudding, fiskeboller.

GJEDDA SPISER: småfisk, frosk , vannrotter, vannfisker. Om morgenen hvis det er sol trekker gjedden opp på grunne steder.

ANDRE ORD FOR GJEDDER : Rusken og esox lucius .

GYTETID FOR GJEDDER: gjedder gyter tidlig om våren på grunne steder med mye plantevekst.

Alle gjedder har ikke samme farge. Noen har mer brun kropp enn andre, og noen har mer grønn kropp.

LEVEOMRÅDER: gjedden lever i ulike miljøformer. Gjedden liker seg best i varme, grunne vann med mye plantevekster f.eks. alger.

HARR

Laksefisk med karakteristisk høy ryggfinne. Finnes på Østlandet og i enkelte andre vassdrag b.l.a her i Finnmark. Den gyter om våren og lever først og fremst av bunndyr, men tar fluer på overflaten. Desimeres av vannkraft utbygging, men ikke i så stor grad som ørreten. Ettertraktet sportsfisk som først og fremst tas på flue, men også med pimpelfiske . Norsk sportsfiskerekord er 3.38 kg.

Ungdomsstadiet tilbringes i elva hvor den er født, mens tilveksten skjer i havet. Gyter om høsten og vinteren på steinbunn i rennende vann. De fleste dør etter gyting, bare 4% gyter to ganger.

Den finnes i øst Norge nedover mot Lindesnes, i enkelte vann i Nordland og Troms og det meste av Finnmark. Den finnes i nesten alle slags vann. Harren lever som regel i tilknytning til strandsonen.

Den er en god matfiske. Fiskes med agn og sluk, eller flue. Norsk sportsfiskerekord er 3.1 kg.

 

 

LAKE

Utbredelse: i grensetraktene, unntatt Nordland. Satt ut i en del innsjøer på Østlandet.

Leveområde: Foretrekker kjølig vann. Lever langs bunnen av innsjøer og sakteflytende elver der den driver jakt på mindre fisk, der i blant sine egne artsfrender. Laken lever på dype vann om sommeren når overflaten er varm, og trekker mot grunnere vann om vinteren.

Størrelse: Vanlig størrelse er fra 0,5-2 kilo. Norsk sportsfiskerrekord er 7,0 kilo.

Gyteplass: Fra strandnære områder til dypt vann på 50-60 meter. Mange vandrer opp i elver for å gyte. Eggene inneholder en oljedråpe og synker sakte mot bunnen.

Mat: Rogn og småfisk.

 

 

SIK

Sildelignede laksefisk som forekommer i mange former og som danner hybrider mellom disse. Finnes i elver og i sjøer over store deler av Østlandet, i de fleste elver og sjøer i Finnmark, delvis i Trøndelag og i enkelte vann på Sørlandet og på Jæren. Gyter sent om høsten, helst i stille stående vann, men kan også gå opp i elvene for å gyte. Lite utnyttet som sportsfisk, men biter på flue og pimpel.

ØRRET

Ernæring: Ørreten har en svært variert diett. Den spiser stort sett alt tilgjengelig som den får i munnen med unntak av plantematerialer.

Leveplass: i vann, bekker, fosser og stryk.

Yngler: eggene klekkes tidlig om våren. Ynglene graves ned i grusen når plommesekken er oppbrukt.

Den største ørreten kan bli opp til ca. 20 kg. Gyteplassen til ørreten er i vann som rører seg (fosser eller bekker).

Vanlig alder på er ørret er 5-7 år. Hannene modnes ett eller to år før hunnene.

Gytetid: om høsten, varierer med temperaturen.

Utbredelser: de fleste steder i Norge.

Bruk: man kan spise ørret stekt eller kokt.